Neste side

Forrige side

07.02.01

Stevnen er montert!

I hvert fall på den ene siden. I tillegg har vi pusset til den store gullmedalje. Nå ser vi virkelig hva dette kan bli, og det ser, og kjennes bra ut. Med eksentersliper gikk vi løs med dødsforakt. 80-papir gjorde susen, og alle ujevnheter ble glattet og slipt. Riktignok er vi ikke kommet lenger enn knapt halvvegs, men det gikk lettere enn vi hadde fryktet. Vi monterte også bjerkestevnen, som vi har laminert tidligere, på den ene siden. Vi rigget til med infravarmer vertikalt der vi skulle lime. Så sauset vi inn stevnen med 3 lag med ufortynnet epoxy. Så fortykket vi resten av epoxyen med pussestøv og mikroballonger for å lage "peanøttsmør". Hansker er påkrevd selvsagt. Så smørte vi på gugga og skrudde fast stevnen til det tøt ut på alle kanter. Så var det bare å skrape vekk overskytende masse og nyte synet. Resultatet var bra.

01.02.01

Pussing

Så var vi i gang med høvling og pussing. Sprekkene som var omtalt har nesten helt forsvunnet igjen heldigvis. Tydelig at vi ikke kan bruke byggtørker for å varme opp kanoen når vi skal påføre epoxy. Vi får prøve å bruke stråleovner i stedet. Det blir en del høvelspon

ut av dette, og det er viktig å holde høvelen skarp. Pass endelig på å ta ut alle stiftene. Det satt igjen et par biter av disse, og det førte til en halvtimes avbrudd for å sette opp igjen høvelstålet. Vi er langt på vei ferdige med å tilpasse stevnene også. Det er snart klart til å sette disse på plass. Vi begynner også å se og kjenne på resultatet av arbeidet nå. Kontrasten mellom kirsebær og gran ser ut til å kunne bli en vinner. Kulden har også satt sitt grep igjen, noe man kan tolke ut fra bildene. Kameraet dugget til så det ble uklare bilder denne gangen. Gutta er kledd med luer og vams for å holde på varmen.

23.01.01

EPOXY!

Vi er nå i gang med "sølet", og vil holde på med det i lang tid. Det første vi gjorde denne kvelden var å dekke over kanoen med presenning, og sette på varme for å få opp temperaturen til vi skulle begynne med fylling av de sprekkene som tross alt er der. Da varmen var satt på, trakk vi innendørs for å sette sammen ytterstevnene. Vi la på et godt lag med epoxy mellom listene, og satte dem tilbake i malen med tvinger. Så er det bare å la de stå til de har herdet. Deretter skal de monteres på kanoen, og det er neste prosjekt nå.

Da stevnene var ferdig sammensatt, bar det ut i kulda igjen. Ikke for det, nå var temperaturen ute steget til nærmere null grader, så vi er da på pluss inne i garasjen. Under "teltet" var det blitt lunt og godt nå, men vi måtte kle av skuta for å komme til. Vi blandet opp 180 ml epoxy med medisinmål. (engangssprøyter). Og så blandet vi inn sagmugg og mikroballonger for å få en tykk grøt. Denne grøten presset vi inn i alt vi fant som kunne ligne en sprekk/glippe mellom listene. Dette er noe klin, men det må gjøres. I tillegg skal man ikke få dette på klær, og i alle fall ikke på huden. Epoxy er svææært allergi-fremkallende så limet må behandles med varsomhet. Det bør alle som bruker Araldit også tenke på. (Donalditt er heller ikke ufarlig!!) Da vi var ferdige med å fylle sprekkene, dro vi over med en gummisparkel for å prøve å redusere etterarbeidet. Så var det bare å dekke til skuta igjen og sette på varmen.

Vi har fått oss en i trynet nå. Da vi satte på varmen for å tørke epoxyen, førte dette til at listene vi har brukt begynte å tørke. Dermed har det oppstått en del nye sprekker. Nå må vi legge hodene i bløt for å finne løsningen på dette problemet. Om noen har forslag, så mottas de med takk.

13.02.01

Stevnen er montert, igjen!

Nå var det stevnen i den andre enden av kanoen som ble montert. Skruene som ble brukt til å feste stevnen ble fjernet dagen etter, for å hindre at skruene skulle sette seg helt fast. De var satt inn med stearin, og det hjalp en god del. Vi nærmer oss med stormskritt neste milepæl, legging av duk og epoxy. Vi har omsider valgt å bruke SP 106 resin. Denne typen er svakt gul, men vi mener at det ikke vil skjemme utseendet i noen grad. SP har også en helt klar epoxy til en litt høyere pris, og vi kommer muligens til å prøve den typen på den neste kanoen.

01.03.01

Ferdig pusset og iskaldt!

Hutre.... Nå må værgudene snart begynne å se sin besøkelsestid. Det er fremdeles 10 iskalde grader ute, og været for helgen ser værre ut. Vi hadde tenkt å legge duk og epoxy denne helgen, men blir nødt til å utsette det til temperaturen stiger noe. I stedet pusset vi ferdig utvendig på kanoen. Sist ble den andre ytterstevnen tilpasset og nå ser alt greit ut. Vi må bare justere litt på "bunnprofilen" for å få senterlinja helt rett både sidelengs og i dybden. Vi sliter fortsatt med en sprekk som oppstod i senterlinja etter en varmeepisode som vi i ettertid ser skulle vært unngått. Vi har likevel tro på at den skal kunne krype sammen når plussgradene og fuktigheten kommer. Vi skal også henge opp et hygrometer og temperaturmåler for å kontrollere de ytre omstendigheter.

Det siste vi gjorde før vi tok en samlingsstund inne for å få igjen varmen, var å gjøre et forsøk på å isolere en del av garasjen. Erik hadde liggende en del plasttrekte isolasjonsmatter og disse fikk vi lagt opp i taket på garasjen. Vi avgrenset også området vi skal jobbe på med en presenning, så nå blir det i det minste mindre volum å varme opp. Så gikk vi inn i varmen til en kopp te. Der fikk vi lagt litt av strategien framover. Noen av oss med god råd skal til syden, så det blir sannsynligvis litt tid til vi får lagt duk og epoxy nå. Dermed blir neste prosjekt antakeligvis en tur på verkstedet for å lage seter, dekk og padleårer. Det er jo også en utfordring, så det kan bli spennede nok. Vi har valgt å lage ei ramme til setene, og så trekke disse med bilbelter. Det burde kunne hindre såre ender i tiden framover.

Sliping,pussing, epoxy!

06.03.01

Dekk og seter

Siden legging av duk måtte utsettes noe, fant vi det for godt å lage noe å sitte på i stedet. Vi har tidligere valgt å lage ramme og trekke denne med bilbelter. Odd Harry har gode kontakter på det feltet så nå er det bestillt. Han var forresten hjemme i dag for å pleie sin syke familie. Vi ønsker dem god bedring. For å hvile sessen lagde vi da en ramme i bjørk i dimensjon ca. 20 x 30 mm. Så var det dekket da. Det er jo ikke store greiene, men det sies at det er dette som viser hvem kanoen er laget av. Det er her man viser at man kan faget og lager det lille ekstra som gjør at de anerkjennende nikkene kommer fram. Om vi er i stand til å få fram disse nikkene gjenstår jo å se. Vi valgte i alle fall en løsning med en lett krumming på dekket, ved å sette noen få grader på anlegget på høvelbenken. Dekket består av furu på hver side av en kile av kirsebær. Vi skar inn et spor i hver av delene for å legge inn en "kile" av tynn finer som skal binde delene sammen. Vi har tro på at dette kan bli bra. Delene skal limes sammen med epoxy. Vi hadde et ønske om å lage til en fasett mellom de to treslagene, men må se nærmere på om det kan la seg gjøre. Dekket skal jo følge oppsvinget på kanoen, og det må med andre ord høvles en del for å få passet det til. Skal forklare det siden når det skal tilpasses. Nå begynner det å bli mye nordiske treslag i denne kanoen. Gran, furu, bjørk og kirsebær er brukt så langt, og i tillegg kommer vi antakelig til å bruke eik på relingen på innsiden om ikke annet.

 

Vi har nå vært en tur til DIAB a.s i Asker og handlet 11.8 kilo epoxy og 30 meter glassfiberduk. Det skulle være duk nok til 1.5 kano, og epoxy til minst like mye. Prisen? 2843.50 Inklusive pumpesett, mva osv. Spesiell takk til Kristin Brandshaug og Odd Berglund der ute.

(Om vi fisker etter rabatt neste gang vi handler hos dem? Hvordan kan dere påstå noe slikt???)

 

Odd Harry og Erik tok en økt på egen hånd uten formannen tilstede (hasardiøst). Den store oppgaven var å få tettet igjen sprekken på senterlinja som oppsto forrige gang vi varmet opp skroget. Denne gang lar vi epoxyen få herde uten kunstig varme. Dette er kun for fylling og pynting uansett så..... Valget sto mellom å fylle inn en liten list først eller å bruke bare epoxy. Etter mye grubling falt valget på kun epoxy ettersom sprekken nesten hadde krøpet sammen pga. det fuktige været. Vi tok noen strammebånd rundt skroget for å dra det hele ned mot ramma og mot hverandre. Sprekken ble dermed akseptabel. Denne ble så fylt med epoxy som var blandet til rett farge og konsistens med sagflis og "microballons". Nå får tiden vise om dette holder !!! Jepp, jepp vi må gjøre noe mer tenkte gutane. Materialene til stolsetene ble bragt inn i oppvarmet hus (Erik's kjeller). Etter å ha studert tegninger, beskrivelser og konferert formannen per telefon kom vi etter hvert frem til riktige lengder og kappet dem deretter. Forborring og montering ble påbegynt, men ikke fulført. Vi måtte gi oss når vi ble trøtte og ukonsentrerte (merkelig så dovne og late vi blir når formannen ikke er tilstede og pisker....) mvh Erik

01.04.01

DUKEN ER PÅ PLASS!!

Endelig er ferie, kurs, syke barn og kulde historie, og man kan begynne på det som betyr noe i livet i stedet. Kanobyggingen altså om noen lurte.... I alle fall var det godt å komme i gang i igjen, og nå skulle mye gjøres. Vi pusset over en siste gang, og lot det som hadde dukket opp av mindre sprekker være der. Vi hadde satt på varme dagen før, og lagt en presenning over skuta for å tørke den godt ut og varme den opp. Resultatet ble greit, selv om kanoen faktisk har "krympet" litt. Rekka har blitt nesten 1 cm. lavere. Skal si mere om dette når siden for tabber og tips kommer opp.

 

Da var det på tide å begynne med det som vi har gruet oss mest til i hele prosessen. Legging av duken, og fylle denne med epoxy. Duken var 80 cm. bred, så to lengder måtte til for å dekke hele bredden av kanoen. overlappen ble på drøye 20 cm. men vi fikk en utfordring i endene. Duken føyde seg fint etter skroget, og når den lå slik vi hadde tenkt begyne vi å blande opp epoxy. Med pumpesett og andakt på radioen gikk det som en lek. En mann blandet, mens to strøk utover med gummisparkel og lakkpensel. Kvalitet er vesentlig her, siden man ikke ønsker en kano full av hår fra penselen. Vi reagerte imidlertid på at epoxyen løste opp fargen på skaftet på lakkpenselen. Det kunne gått galt, siden fargen var skarp blå. Så lenge vi passet på gikk det imidlertid bra. Etter at epoxyen gjorde duken gjennomsiktig, og ble litt klebrig, var det tid for å stryke ut luft og overflødig epoxy. Med vinkel på sparkelen, slik at epoxyen gled ut på den ene siden, presset vi ut luft uten å tørke ut duken. Blir det for mye press vi duken synes for all ettertid. Blir det for lite, kan luft bli fanget under duken, og bindingen mellom duk og tre blir dårligere. Hvor mye trykk som skal til? Aner ikke, men vi tror at vi fant rett press. Det er bedre med for lite enn for mye kraft er det sagt. Overlappen i stevnene var noe plundersamt, men reslutatet ble ikke så gæærnt. Litt sliping må nok til for å få det strøkent, men styrken bør det ikke være noe i veien med. Da alt var på plass, og det så greit ut var det å ta et par timers pause før neste strøk. Det gikk langt raskere. Strøk nummer to skal fylle opp vevet i duken, slik at den blir glatt og mønsteret blir borte. Dette fungerer bare til en viss grad. Skal man ha på så mye epoxy, blir det mye etterjobb med pussing. Da er det bedre å håpe på at det siste strøket tar den jobben. Strøk nummer to og tre ble tatt i løpet av kvelden, og nå står den der glatt og fin. Så skal den herde i noen dager før man kan pusse ned ujevnheter og evt. sig som har oppstått. Neste prosjekt nå er å løsne kanoen fra forma. Det skal bli rart å se kanoen rettvendt for første gang.

03.04.01

KANOEN ER SNUDD!!

Og så er den FRI!!! Fra forma om ikke annet. Erik og Odd Harry stod opp i otta og løsnet kanoen, tok den ut fra forma og lagde en krybbe til den. Så brukte de lunsjen sin til å fylle i epoxy i et par sprekker som fortsatt var synlige. Med godt med varme på gikk det an å behandle epoxyen når kvelden kom.

 

Og så var det å gå i gang med eksentersliper og andre pusseremedier for å glatte over innsiden. Jøye meg for et støvlag det ble. for å komme til i den innvendige buen som det nødvendigvis er inne i en kano, ble det satt på en skumgummipute på eksentersliperen. Dermed klarte ikke den å samle opp noe særlig mye av støvet, og det føyka rundt i rommet. Host host, blunk blunk. Er det forresten noen som har lagt merke til at når man står og støtter seg mot noe man bruker eksentersliperen på med hoftepartiet, så vibrerer det så underlig på b...ene? Dette burde dere prøve jenter;) Så var det å prøve å få på plass duken da. Og det var jo ikke noe lettere på innsiden akkurat. Det stod godt fortalt i boka; Å få lagt på plass duken på innsiden er akkurat så vanskelig som man tror. Og det var ikke lett. Det er tider man skulle ønske at man kunne legge ut kanoen flatt, og så lagt på det man trenger, for så å lappe den sammen igjen. Særlig var det krunglete ved stevnene, men vi fikk det til til slutt. Vi klipte opp duken litt i endene slik at det ikke ble for mye overlapp og stoff til å legge rundt. Strøkent ble det ikke inni der, men med nok epoxy skulle det i alle fall være tett. Og så kommer jo dekket over der også, så det blir ikke så synlig at det gjør noe. Vi rakk ikke et tredje strøk denne kvelden, så nå må epoxyen herde før vi kan ta på det siste strøket for denne gang. Nå nærmer jo påsken seg, og man blir litt opptatt med andre ting, som familie osv. Dermed kan det ta litt tid før vi får fullført prosjektet, men vi ser da en ende på dette nå. Etter å ha påført det siste strøket med epoxy skal vi montere rekke og dekk, før setene skal på plass. Deretter er det lakkering og sjøsetting!! Prise våren!

 

03.05.01

Lite nytt.

Det har vært stille på kanofronten en periode nå. Noe har riktignok skjedd, vi har fjernet noen luftblærer som dannet seg under duken da vi fylte innsiden med epoxy. Varmen som genereres når epoxyen herder lager gasslommer, og disse må taes fortløpende for å unngå dem. Dette var vi ikke nok oppmerksomme på. Utvendig gikk det bra, men det var nok på grunn av at gassen som ble dannet kunne slippe ut på innsiden av kanoen. Nå hadde gassen ingen vei å gå, og dermed dukket blærene opp. Vær oppmerksomme på dette nåe dere skal legge duken på innsiden. Snitt litt i duken for å få ut lufta, og pass på i timer etter at epoxyen er påført. Masse arbeide spares ved å være oppmerksom på problemet. Nå må vi skjære ut og fylle opp på nytt for å få dette til å se bra ut, og enda er vi usikre på ome det blir bra. Vel, noen småfeil vil man nok kunne oppdage på denne kanoen, og vi har virkelig lært en del ting på den harde metoden. Slik skal det vel også være når man er amatør, men vi har tro på at sluttresultatet skal bli noe vi vil være stolte av likevel. En bivirkning av luftbærene blir at vi påfører et 3. lag med epoxy. Dette fører til mer vekt også, men det får stå sin prøve.

Neste side

Forrige side

Oppstarten